Endelig blomstring

Det ble visst litt feil å kalle dette for dagbok. Men nå som jeg har ferie har jeg tid til å vise livstegn fra meg. Jeg koser meg i hagen og har også mange trivelige hageinteresserte på besøk. Endelig kan jeg pynte opp meg putene jeg har laget i løpet av vinteren.

Her er et nærbilde av puten. Til denne har jeg strikket en blomst til midtstykke ettersom jeg synes det er moro med blondestrikking. Resten av puten er i kongre med hullsøm nederst på kappen.

Nå har så smått rosene begynt å blomstre. Det er alltid stas når 'Constance Spry' kommer med de første rosene. Etter hvert har hun fått mye selskap av selvsådde akeleiefrøstjerner. Jeg synes de kler hverandre ganske godt.

Jeg skjønner at mange kan ønske seg noe varmere dager enn de vi har på østlandet om dagen, men fordelen med litt lav temperatur, er at peonene blomstrer litt lenger enn vanlig. Ellers er svarthyllen aldeles nydelig om dagen med sine blondeblomster. Den kan skimtes bak peonen.

Nå i vår har både mannen min og svigerfar stilt opp og hjulpet meg med nytt stakitt. Det er laget i sibirsk lerk, så jeg håper det står i minst 100 år. Jeg ble veldig godt fornøyd, og synes det passer fint i min romantiske hage sammen med sveitserhuset vårt. Men det ble ikke så fint med hvit benk foran hvitt stakitt. Jeg lette og lette etter en høvelig romantisk toseters benk, men ingen var akkurat slik jeg hadde lyst på. Men så viste det seg at benken "min" ventet på meg hos Søstrene Mylius.