Jeg fikk lyst til å legge inn en kandidat til rosekonkurransen som
Moseplassen arrangerer.

Valget mitt falt på den kanskje mest berømte engelske rosen 'Constance Spry'. I stedet for å døpe den med et egennavn, håper jeg det er lov å gi den tittelen Primadonna. For det er akkurat det denne rosen er. I ordboka beskrives en primadonna på denne måten:
Førstedame, den fremste sangeren ved en opera; overf: fordringsfull, lunefull person. Bedre kan ikke 'Constance Spry' beskrives.

Det er ingen tvil om at hun er hagens blikkfang og ubestridte dronning i begynnelsen av juli. Rosen dufter godt også, men den er ikke rosen med den beste roseduften etter min smak. Duften på denne rosen blir i faglitteraturen beskrevet som myrra.

Hos meg er den plantet på hver side av en rosebue som leder inn i en allé av roser. Ettersom alle rosene der er foredlet av engelskmannen David Austin, har jeg kalt denne alléen for 'Austin alle'.

'Constance Spry' er en engangsblomstende klatrerose. Den har en kort og intens blomstringsperiode. Dessverre står hver blomst veldig kort, og en regnskur midt i 'glansperioden' ødelegger vedlig mye.

Jeg har plantet isop på hver side av singelgangen, og jeg har latt akeleiefrøsjernen få lov til å frø seg så mye den har lyst til for å gi 'Primadonnaen' den rette romantiske akkompagneringen.

Rosen har nå stått i hagen min i mange år, og sakte men sikkert har den krøpet opp over rosebuen.