Sjal fra Sibir

Som den blondedama jeg er, har jeg blitt spesielt fasinert av sjalene som blir laget i Orenburg. De er strikket for hånd av den flotteste ull fra lokale geiter. Både framstilling av garnet og strikkingen av sjalene foregår på den samme måten som på 1800-tallet. De er utrolig lune og varme og passer like godt til festkjolen som til olabukse.

Sjal 1 (1,15m x 1,15m Pris: kr. 600,-):
Først syntes jeg det var litt dumt at sjalene er kvadratiske og ikke formet som en trekant som sjal oftest er. Men etter hvert har jeg funnet flere fordeler ved det. Blant annet å legge det delvis dobbelt. Da får man jo dobbel blondekant, som vist på dette bildet.

Slik blir sjalet når det legges helt dobbelt:

Og slik ser det ut bakfra:

Dette mønsteret blir kalt edderkoppnett, som vel må sies å være et passende navn:

Sjal 2:
Dette sjalet har samme mønstret som sjal 1, men er grått:


Garnet er tynt og det strikkes på relativt tykke pinner noe som gjør at resultatet blir veldig lett og luftig.

Sjalene er så lette og luftige, at de fint kan trekkes gjennom gifteringen.

Sjal 3 (1,35m x 1,35m Pris: kr. 900,-):

Dette sjalet er strikket på enda tykkere pinner, og er derfor ekstra luftig og lett. Det er også litt større enn de to andre.

Jeg synes borden rundt er spesielt vakker:

Sjalene er veldig praktiske å ha med i veska, ettersom de veier så lite og tar så liten plass.


Send meg en mail dersom du er interessert i sjalene.

Til slutt vil jeg bare slå et slag for vår lokale stoffbutikk, Kjolesentert på Lillo. Der har jeg kjøpt alt stoff, bånd og knapper til disse kjolene som har vært modell for sjalene. De har et enormt godt utvalg for kreative syere.

Flere kranser

Som kanskje flere vet, så har jeg mer eller mindre dilla på malurt. Jeg har etter hvert fått mange forskjellige typer i hagen min, og alle har absolutt prydverdi. Nå på høsten har den vanligste malurten Artemisia absinthium
sine noe uanselige gule blomster. Min de finnes i mengder, og jeg synes de har prydverdi blant annet til å lage kranser.

Sensommerbuketter

Hvilken liker du best?


Denne er laget av ei enkelt rose av 'Louise Odier', en kvist av svarthyllen som akkurat nå er tofarget, strå/blader fra strandrug og noen kvister med nyper fra ei gammel pimpinellerose.




Her er det roser fra den herdige og flittige Canadiske rosen 'John Cabot'. Den har følge av strandrug, kvister fra sørgepil (som jeg fjernet bladene fra) samt purreblader. (Buketten lukter allikevel ikke av løk :))

Sensommerkrans

Selv om jeg burde gjort tusen andre ting i hagen, fikk jeg så lyst til å lage en krans av ting fra hagen. Jeg valgte å bruke kvitrogn, buksbom, svarthyll, marikåpe og noen blomster av ryllik (selvfølgelig med fiolette blomster). Når en amatør fusker i faget, blir nok ikke resultat helt proft, men jeg gleder meg over kransen likevel. Jeg har blant annet hørt at profesjonelle avslører amatører med en gang dersom kransen er bundet i feil retning. Bør jeg speilvende bildet?:)

Her er bilder før og etter:


Så gjenstår det å se hvor lenge den har prydverdi.
(Bildene er klikkbare)

Tid for hageinspirasjon

Jeg har lagt ut Høstens hagekurs på nettsidene mine dersom noen har lyst til å forlenge hagesesongen litt.

Frøken rose 2008 - Primadonna

Jeg fikk lyst til å legge inn en kandidat til rosekonkurransen som Moseplassen arrangerer.

Valget mitt falt på den kanskje mest berømte engelske rosen 'Constance Spry'. I stedet for å døpe den med et egennavn, håper jeg det er lov å gi den tittelen Primadonna. For det er akkurat det denne rosen er. I ordboka beskrives en primadonna på denne måten:
Førstedame, den fremste sangeren ved en opera; overf: fordringsfull, lunefull person. Bedre kan ikke 'Constance Spry' beskrives.

Det er ingen tvil om at hun er hagens blikkfang og ubestridte dronning i begynnelsen av juli. Rosen dufter godt også, men den er ikke rosen med den beste roseduften etter min smak. Duften på denne rosen blir i faglitteraturen beskrevet som myrra.

Hos meg er den plantet på hver side av en rosebue som leder inn i en allé av roser. Ettersom alle rosene der er foredlet av engelskmannen David Austin, har jeg kalt denne alléen for 'Austin alle'.

'Constance Spry' er en engangsblomstende klatrerose. Den har en kort og intens blomstringsperiode. Dessverre står hver blomst veldig kort, og en regnskur midt i 'glansperioden' ødelegger vedlig mye.

Jeg har plantet isop på hver side av singelgangen, og jeg har latt akeleiefrøsjernen få lov til å frø seg så mye den har lyst til for å gi 'Primadonnaen' den rette romantiske akkompagneringen.

Rosen har nå stått i hagen min i mange år, og sakte men sikkert har den krøpet opp over rosebuen.

Nye ampler og nye pelargonier for året

Jeg har blitt veldig glad i amplene mine som jeg fant hos Fredrik & Micael. I stedet for å sette plastpottene synlig i ampelen, kledde jeg amplene med mose og fylte opp med jord. Deretter tok jeg pelargoniene ut av plastpottene og plantet dem i ampelen. Vanningen går veldig greit. Faktisk bedre enn ampler kledd med kokkosmatte.
Fargene på pelargonien blir dessverre gjengitt litt feil på bildene. Jeg synes de er helt vakre. (Bildet er klikkbart)